Årsmøte 3. mai kl. 18.30 i klubbhuset til Rustad
Det vil bli sendt ut egen innkalling fra USBL til årsmøtet.
Beboermøte onsdag 6. april kl. 18.00 i klubbhuset til Rustad
Hovedtema for møtet er drenering. Styret vil også redegjøre for HMS (inkl. feiing i februar) og HMSundersøkelsen. Det blir servert kaffe og wienerbrød. Det blir sendt ut referat fra møtet. Vel møtt!
Bakgrunn: Det er akutt behov for drenering ved nr. 95 og behov for å vurdere helhetlig løsning. Styret fikk mange nyttige innspill på beboermøte om drenering 10. november i fjor. I januar i år fikk styret også et skriftlig innspill fra flere beboere. Sammen med innhentet tilbud om drenering, rapport fra konsulent og rapportering fra beboerne, opplever styret at vi har relativt godt kunnskapsgrunnlag.
Styret ser nå for seg at det i utgangspunktet kun dreneres ved nr. 95/97, men at man da tar en avgjørelse for hele nordre rekke basert på observert behov av forholdene underveids i gravingen. Vi vil søke å unngå drenering og oppgraving av hele nordre rekke, med mindre dette anses nødvendig/fornuftig ut ifra faglige råd.
I løsningen legges det opp til at borettslaget dekker støpt plate til ny(e) bod(er), samt en gitt kompensasjon for boden(e) som må rives. Vi ønsker å drøfte denne løsningen på beboermøtet 6. april, og redegjøre for planen. Saken vil deretter bli fremmet på årsmøtet 3. mai.
Elkontroll av alle boenheter til høsten
Som en del av HMS-arbeidet har styret bestilt el-kontroll av samtlige boenheter i Spoven. Bakgrunnen for dette er at styret ikke har oversikt over tilstanden på det elektriske anlegget i hver enhet. Selve kontrollen dekkes av borettslaget. Kontrollene utføres i oktober/november. Vi kommer tilbake med mer informasjon etter sommeren.
Ventilasjon - utbedring
Enkelte enheter i borettslaget har hatt problemer med kondens, isdannelse og fukt. Styret har fått en rapport fra Arne Laukholm som dokumenterer at disse utfordringene kan spores tilbake til ny takløsning fra 2005. Siden det fortsatt er en del boenheter som har fuktproblemer, har styret valgt å la borettslaget bekoste nye ventiler i de boenhetene som ikke allerede har gjort dette i egen regi. Det er tatt kontakt med et firma som skal utføre dette arbeidet. Dette arbeidet vil bli utført våren 2022.
Bakgrunn: Det nye taket i 2005 var konstruert som et kryssluftet kaldt tak, med en oppforing over et lag av mineralull. Mellom isolasjonen og oppforingen ble det lagt asfaltplater som vindtetning. Dette er en løsning som krever effektiv utlufting av luftrommet mellom isolasjon og takmembran for å sikre at takmembranen er tilstrekkelig kald til at snø på taket ikke smelter på grunn av varmelekkasje gjennom takkonstruksjonen.
Taket er ventilert via takfoten og ut til raftekassene på begge sider av huset. Disse var opprinnelig åpne. Flere rekkehusbranner med eksplosiv brannutvikling hadde vist at dette var en brannfelle. For å sikre mot brannspredning langs raftekassene ble det derfor etablert en branncellebegrensende vegg (B30) mellom hver boenhet. For å sikre mot brannspredning fra underliggende vindu ble det også lagt brannhemmende underkledning i raftekassene. Denne ble ført ca. 1.8 meter ut fra brannveggen til hver side. Siden all lufting av raftekassene skjedde via spalter i underkant av kassene, førte den nye brannkledningen til at det effektive ventilasjonsarealet ble halvert. Luftingen av raftekassene og derved også takkonstruksjonen ble for dårlig som en følge av dette. Den mangelfulle kryssluftingen av rommet mellom taktro og asfaltplater førte i sin tur til at det allerede den første vinteren oppsto problemer med kondens og etterfølgende isdannelse i underkant av taktroen, i takrenner og nedløpsrør.
Forholdet ble tatt opp som en garantisak, og det ble laget ventilasjonslisser rett under takrennene langs østre raftekasser. Dette bedret forholdene noe, men problemene kom ikke under kontroll før etter at borettslaget i egen regi laget tilsvarende slisser på vestsiden av husene. I tillegg ble den enkelte borettshaver oppfordret til å føre ventilene fra soverom og kjøkken helt ut til utsiden av raftekassene. Dette viste seg å ha god effekt, men det er fortsatt ved årsskiftet 2021/22 bare ca. halvparten av boenhetene som har gjort dette.
